Om motstand og hvordan jobbe oss gjennom den.

Det finnes en type ubehag vil bør oppsøke og en type ubehag vi bør unngå.

Det handler om å gjøre det du egentlig vil gjøre, selv om det bare er du som bryr deg.

“Høna eller egget”-spørsmålet, bare om livet.

Om min nye taktikk for årsoppgjøret ved nyttår og to gode påminnelser.

Ditt (og mitt) forsøk på å være for alle, er det som gjør at du ikke er for noen.

Å vite hva som inspirerer deg kan være vanskelig å svare på, men det er derfor desto viktigere. Hvordan skal vi ellers vite hva vi vil gjøre i livet, med livet og hvorfor vi gjør det vi gjør?

Friheten til ikke å vite er noe vi bør beskytte. Vi endrer ikke verden (eller vårt eget liv) ved å vite mer, vi endrer verden ved å ha rom til å skape den endringen vi selv vil se.

Suksess er en følelse, fordi alt vi vil ha er en følelse.

Verdien av handling vil alltid trumfe verdien av å gjøre noe såkalt perfekt. Her beskriver jeg strategien “shipping”, som jeg har lånt og tatt til meg.

Mine “hva, for hvem og hvorfor” er alle er alle knyttet til den andre boksen <3

Et snev av skrivesperre fikk meg til å gruble på disiplin og det å være konsistent - og hvorvidt det alltid er noe man bør strebe etter. Jeg tror det er forskjellig fra person til person, og at det viktigste er å finne sin måte å gjøre noe på.

Du har akkurat det du trenger for å ta deg dit du vil.

Våg å satse på den du er og verdien av det du har å komme med, fremfor ønsket om å bli fanget opp av algoritmene. Verden trenger autentiske mennesker og innhold, mer enn noe annet.

Hvis ikke du velger hvem du vil være, vil verden velge for deg.

La oss bygge et liv med mening og lidenskap, fremfor å bygge CV.

Vi får folk til å "stå i jobb" ved å la dem forfølge sin lidenskap, pasjon, unike talenter og følelsen av mening og mestring.

Følelsen av å være "cringe" kan enten sees på som et hinder eller som et tegn på utvikling mot å finne ditt autentiske jeg. Du velger selv om den skal være din venn eller fiende.

Glede har direkte sammenheng med vår “purpose”, vår livsoppgave/mening, men er dette noe vi finner hvis vi leter? Eller er det noe vi velger og noe som velger oss?

Du er det viktigste i ditt eget liv, men samtidig ubetydelig i det store bildet. Ved å ta andre ut av ligningen, slipper du frykten for hva de tenker om deg. Ved å ta deg selv ut av ligningen, kan du fokusere på hvordan dine unike talenter bidrar til noe større enn deg selv. To motstridende perspektiver som gir deg frihet til å gå for det du ønsker – og gi litt faen samtidig.

Hvordan perfeksjonisme og lav motivasjon kan blokkere fremgang, om mine nylige erfaringer med disse følelsene og hva som gjorde at blokkeringen løsnet. Stikkord her er viktigheten av små steg, akseptere å være nybegynner, og lytte til kroppens behov – som å ta en pause eller lur for å lade opp. Perfekt finnes ikke, og det første steget er ofte nok for å komme i gang.