Ikke vær realistisk når du drømmer.

Å være realistisk i drømmene og visjonene sine er egentlig bare et annet ord for å være redd og gjøre seg mindre. Det er en beskyttelsesmekanisme. Hvem vil vel egentlig har et “realistisk” liv?

Er det ikke rart hvordan drøm og realitet blir sett på som to motsetninger? Drøm forbinder vi gjerne med fantasi og noe uoppnåelig, mens det realistiske er det som er hugget i stein og “sånn er det”. Men er egentlig drøm og fantasi noe uoppnåelig? Tenk på alle de store oppfinnelsene i verden - alle startet de vel med en slags drøm og fantasi? En “hva hvis det er mulig”-tankegang?

Jeg vil anta at den personen som så for seg at mennesket skulle gå på månen, ikke ble sett på som så veldig realistisk. Og likevel ble det en realitet.

Jeg tenker: Drøm urealistisk, og ta realistiske steg på vei mot drømmen.

 
Forrige
Forrige

Jobb med mening

Neste
Neste

Det er forskjell på arbeid og slit