Batterikapasitet & arbeidsliv

Hvorfor er batterikapasiteten din noe både du og arbeidsgiveren din bør ta på alvor?

Det kortet svaret er: fordi det vil bidra til at du får det bedre, og yter bedre, på jobb og i livet ellers og fordi det vil bidra til å redusere slitenheten og utbrentheten i arbeidslivet i dag.

Den lengre redegjørelsen får du nedenfor. Der gir jeg en beskrivelse av hva batterikapasitet er, de to ulike batteritypene vi mennesker er utstyrt med og hvordan vi jobber i tråd med batteriet vårt.

Human Design beskriver energi

Human Design handler om energi; både i overført og konkret betydning. Denne artikkelen handler om energi i konkret betydning, det vil si den fysiske energien du legger ned i det du gjør. Vi bruker jo alle sammen energi (krefter) på jobb.

Den fysiske energien henter vi ut fra det jeg kaller for batteriet vårt (sakral-senteret, for de som kjenner til Human Design-sjargongen). Alle har et batteri, men hvordan dette batteriet fungerer varierer fra person til person. Human Design forteller oss hvilken type batteri vi har.

Noen har det jeg kaller for et Duracell-batteri, som går og går – men kun på visse betingelser. Andre har et batteri som er enda mer effektivt, men som må lades opp med jevnere mellomrom.

Batteriet vårt bestemmes av hvilken energitype vi har, og er altså uløselig knyttet til hvilken rolle vi er her for å ha. Rollen du er her for å ha, kan du lese mer om her.

Utfordringen i arbeidslivet

Utfordringen er at vi i dagens arbeidsliv ser ut til å legge til grunn at alle menneskers batteri fungerer på samme måte; både arbeidstakerne selv og arbeidsgiverne. Jobb ser også ut til å i altfor stor grad handle om å produsere mest i løpet av et visst antall timer, eller om å generere flest mulig timer som kan faktureres - og ikke om å la menneskene i jobben få ut det som er deres rolle.

Og når dette kravet kombineres med uvitenheten om hvordan batteriet vårt fungerer, er det ikke rart at folk er slitne og utbrente.

Kan vi endre dette, og i så fall hvordan? Jeg mener er rungende ja, og jeg mener at det er ikke trenger å være så vanskelig. All endring starter uansett med bevissthet. Vi kan ikke endre noe vi ikke er bevisste på. Denne artikkelen tar sikte på å øke bevisstheten om hvordan vi faktisk fungerer, slik at vi kan implementere de rette endringene.

Duracell-batteriet

Mange husker vel den rosa kaninen som var maskoten for Duracell-batteriet? Kaninen som kunne gå og gå og gå og aldri ble sliten - og som dermed illustrerte et batteri som nærmest aldri gikk tomt.

Et slikt batteri er alle som er energitypen generatorer og manifesterende generatorer utstyrt med. Det vil si at cirka 70 % av mennesker i verden (og i arbeidslivet) har et slikt kraftfull batteri og energinivå.

Det er en gave! Disse menneskene er designet slik at de faktisk får mer energi av å gjøre. Og grunnen er ganske åpenbar når man ser på rollen som generatorer og manifesterende generatorer er her for å ha: nemlig å skape ting, bygge ting, bringe noe inn i fysisk form. Da trenger man energi til å gjøre.

Likevel; det er en betingelse her. Den enorme batterikapasiteten er der kun når disse menneskene i all hovedsak bruker energien sin på det de faktisk liker - det som får dem til å lyse opp og som gjør dem begeistret.

Grunnen er enkel.

Det er fordi det ikke er tilfeldig hva du interesserer deg for og synes er gøy. Din glede og begeistring er tegnet på at det er nettopp dette du er ment å gjøre, skape og bringe til verden. Det er derfor du blir begeistret av det, og det er også derfor du får mer energi av å gjøre nettopp det.

Ikke bare får du som generator eller manifesterende generator mer energi selv, du skaper dessuten energi og begeistring rundt deg. Det ligger i navnet - du genererer energi. Av den grunn er det ikke egoistisk å prioritere det du synes er gøy. Det gagner nemlig også andre rundt deg.

Selvfølgelig er det slik at ingen kan gå gjennom livet og bare gjøre det de synes er gøy og som gjør dem begeistret hele tiden. Poenget er at mennesker med Duracell-batteriet i all hovedsak bør gjøre det, fordi det er derfor du er her. Vektskålen bør tippe i begeistringens favør. Jo mer du fyller opp energinivået ditt (batteriet ditt) med å gjøre det du liker; jo mer energi har du nemlig til å gjøre det du ikke synes er like gøy.

Går du derimot imot det du har lyst til, og fyller livet ditt med gjøremål som tynger deg, så vil også dette Duracell-batteriet gå tomt. Da vil du neppe kjenne deg igjen i beskrivelsen av at du har et batteri som gjør at du kan gå og gå.

På jobben kan det derfor lurt at hovedtyngden av det du gjør, er noe du liker og synes er gøy å gjøre. Det er likevel slik at mennesker med dette batteriet kan føle seg tilfredse med en helt ok jobb, hvis livet utenom jobb er tipp topp. Det avgjørende er at summen av det du gjør, er noe du virkelig liker.

Mennesker som har et Duracell-batteri trenger å få brukt opp energien sin. Ubrukt energi, eller energi brukt på feil ting, vil nemlig kunne føre til følelsen av slitenhet og at livet er “meh”. Det vil ikke føles godt for deg, og du får heller ikke oppfylt den rollen du er her for å ha når du føler det slik.

Det oppladbare batteriet

Se for deg en el-bil, kanskje en råsprek Porsche med el-motor? Den har et kraftfullt batteri, som kan utkonkurrere selv Duracell-batteriet i kortere perioder. Men det varer ikke evig - den råspreke Porschen må på lading innimellom.

Slik er det for de menneskene som er av energitypen manifestor, prosjektor eller reflektor, det vil si cirka 30 % av befolkningen - og av arbeidstakere/ledere. Batteriet deres er annerledes enn det store flertallets. Ikke bedre, ikke dårligere, bare annerledes. Og igjen; det er perfekt for den rollen disse menneskene er her for å ha.

Det oppladbare batteriet er effektivt. Det kan dessuten være mer kraftfullt enn Duracell-batteriet i kortere perioder. Den aller viktigste forskjellen er likevel at disse menneskene aldri vil få mer energi av å gjøre. De genererer ikke energi. Uansett hva de gjør, vil batteriet tappes for krefter. Og det er meningen.

Selvsagt er det viktig også for mennesker med oppladbart batteri å bruke energien sin på det de faktisk liker å gjøre og synes er gøy. Men her ser vi sammenhengen mellom energinivået og rollen de er her for å ha: hverken manifestorer, prosjektorer eller reflektorer er her for å gjøre i form av å bygge og skape. Manifestorers rolle er å sette gang ting, ikke nødvendigvis å fullføre dem hele veien til mål. Prosjektorers rolle er å se, guide og forbedre hvordan andre bruker energien sin. Og reflektorer også mye av det samme.

Disse tre energitypene er ikke utstyrt med et Duracell-batteri, av den grunn at det ikke er nødvendig. Deres oppladbare batteri fungerer perfekt for det de er ment å gjøre.

Nok hvile er dermed helt avgjørende for disse menneskene. De er selve ambassadørene for effektivitet og det at mer ikke alltid er bedre. De er her for å vise at mer riktig er bedre.

En guide som er her for å se det store bildet og hvordan ting kan gjøres bedre, kan ikke bruke opp energien sin på å bli sugd inn i prosessen med å skape og bygge - de trenger fugleperspektivet og overblikket. Og en oppfinner med ville og geniale impulser og ideer kan ikke bruke opp energien sin på utførelsen av alle detaljene frem til mål.

Energien kommer og går i bølger for mennesker med oppladbart batteri. Manifestorers energi sies å variere over en periode; det kan være uker, dager og måneder med masse energi, for så et behov for en tilsvarende periode med hvile og tilbaketrekning. Prosjekorer har kortere bølger; gjerne innenfor én og samme dag, eller kanskje et par dager. Reflektorer er som kameleoner og tar gjerne på seg den energien de er rundt. Men de har allikevel behov for å trekke seg tilbake og bare være.

Hvile er ikke bare søvn og power-naps - selv om dette utgjør en viktig komponent i å lade batteriet. Det kan også være tid til å være alene, i sin egen energi, og bare reflektere. Eller det kan være å få anledning til å lese og lære om emner som interesserer dem. Hvile bør være tid for input, altså det motsatte av å gjøre, handle og produsere (output).

I en arbeidshverdag er det viktig for disse menneskene å få mulighet til å ta hensyn til å energinivået sitt. Det er til det beste for dem selv, men også for de rundt dem og for arbeidsgiveren. Et tomt batteri gjør ingen nytte; ikke for en Porsche og heller ikke for disse menneskene.

Uansett hva mennesker med oppladbart batteri gjør, enten det er noe de elsker eller noe de ikke liker, så vil det tappe dem for energi. De fungerer annerledes enn Duracell-batteriet, og vil altså ikke få energi av noe. Igjen - dette er ikke bedre eller dårligere enn noe annet.

Derimot kan det føles dårligere, fordi vi i arbeidslivet i dag synes å forutsette at alle er her for å produsere (gjøre). Manifestorer, prosjektorer og reflektorer, med sitt oppladbare Porshce-batteri, er som nevnt her for å initiere eller å guide/veilede, og batterikapasiteten deres er bygget for dette.

Uttrykket “hvis vi dømmer en fisk etter dens evne til å klatre i et tre, vil den resten av livet tro at den er dum” er illustrerende for hvordan vi gjerne måler de med oppladbart batteri i samfunnet i dag.

Hvorfor er folk så slitne?

Når vi ser hvordan samfunnet vårt i stor grad er lagt opp etter flertallets Duracell-batteri, er det lett å forstå hvor fort gjort det er for manifestorer, prosjektorer og reflektorer å tenke at det er noe galt med dem, og at det er de som må endre seg og bare «ta seg sammen» Sannheten er at de bare har en annen måte å fungere på enn det verden forteller dem, som er like verdifull.

Og når vi ser hvordan samfunnet i så liten grad fremhever at det du har lyst til å gjøre er det viktigste du kan gjøre, er det også lett å forstå at mange generatorer og manifesterende generatorer føler seg like slitne som den andre gruppen.

Noen er slitne fordi de gjør for mye, punktum. Andre er slitne fordi de gjør for lite av det de egentlig har lyst til å gjøre. Fellesnevneren er at vi er slitne fordi vi ikke forstår hvordan batteriet vårt fungerer.

Hvordan kan vi tilpasse arbeidslivet slik at det er plass til begge batteritypene?

Jeg er ikke i tvil om at slitenhetsepidemien og statistikken over utbrente arbeidstakere har direkte sammenheng med batterikapasiteten jeg her har beskrevet.

Kan vi tenke oss “aktiv hvile” på jobb, slik at de med oppladbart batteri får anledning til å blomstre i den rollen de er ment å ha? Kan vi fremheve viktigheten av at de med Duracell-batteri får gjøre enda mer av de arbeidsoppgavene de synes er gøy (det begynner vel med noe så enkelt som å faktisk spørre dem, fremfor å bare instruere dem i en arbeidsinstruks)? Og kanskje viktigst av alt; kan vi stole på at alle mennesker - uavhengig av energitypen, og dermed batteritypen sin, vil få gjort det de er ment å gjøre - men at det kanskje bare ser litt annerledes ut enn det vi i så altfor mange år har sett for oss og levd etter?

Kan vi gå bort fra å tenke at jobb bare handler om hvor mye vi produserer og over til å tenke at ikke alle menneskers rolle er å produsere noe i konkret forstand? Kan vi gå bort fra å måle arbeid, og dermed lønn, i åtte timer (kvantitet) og heller måle arbeid i verdien av det vi gjør (kvalitet) - uavhengig av tidsbruken?

Jeg tenker at vi er nødt til å tilpasse arbeidslivet til begge batteritypene hvis vi skal ha alle med. Vi er nødt til det hvis vi vil få slutt på slitenhetsepidemien. Og vi er nødt til det hvis vi skal ha mennesker som virkelig trives, blomstrer og føler på det som er suksess for dem - på jobb og i livet ellers.

Se for deg ringvirkningene i samfunnet og i verden når mennesker får være uthvilt og kjenne på en følelse av mening og mestring fordi de får leve ut rollen sin på jobb? Har vi egentlig råd til å la være å teste det ut?

Jeg jobber med energibruk i arbeidslivet, og rollen min er å veilede og guide andre til å jobbe smartere og mer energieffektivt. Sjekk ut nettsiden min for mer info og kontakt.